Hw

(«Coverless motor»).

         Fra Harland & Wolff, Belfast, og bl. a. fra Akers Mekaniske Verksted, er det siden 1950 levert enkeltvirkende 2-takt motorer med toppstempel (ut-støtssleid) som har samme diameter som undre stempel. Motorene er kalt «opposed piston motors» (p. g. a. motsatt-gående stempler) eller «coverless motor» (fordi de ikke har sylinderlokk).

         Ved Akers Mekaniske Verksted ble det bygd to størrelser av disse motorene:

         En med sylinder diameter = 500 mm, slaglengde for bunnstempel S₁ = 1.100 mm, for toppstempel S₂ = 400 mm (kombinert slaglengde S_k = 1.500 mm).
         En med sylinder diameter = 750 mm, S₁ = 1.500 mm, S₂ = 500 mm (S_k = 2.000 mm).
         Først ble disse motorene bygd med roterende tannhjulsblåsere. Fra 1955 er disse erstattet med blåsere som blir drevet av avgass-turbiner (turbo-blåsere).

         Helfiguren viser en motor av den største av disse typene, levert fra Harland & Wolff i 1955. Motoren har 6 sylindre, dens normale ytelse er oppgitt til 8.100 ahk. (metrisk) ved 112 omdr./min. Det svarer til et midlere eff. trykk 6,14 kg/cm² eller p_t ca. 7 kg/cm². Ved denne ytelsen er spyletrykket (ladetrykket) ca. 0,32 atot., kompr.trykk ca. 41 atot. og maks.trykk ca 52 atot. Med høyere ladetrykk kan ytelsen økes med 30—35%.
         Under prøve med dieselolje var brennstoff-forbruket ved den ovenfor nevnte ytelse 155 g/ahk/t.

         Oppbygging av motoren. På sveiset bunnramme er reist lette stativer uten stag. (Kreftene fra toppstemplene blir ført gjennom sidestengene til veivakselen.) På stativene — som går til overkant av geidene — er reist spyleluftkasse som er sveiset sammen av langskips plater med tverrplater over hvert stativ og på toppen av de nevnte platene er sveiset en meget tykk topp-plate. Nederst i spyleluftkassen er sveiset inn skråttstilte skilleplater over veivrommet, og disse har tetningsboks om stempelstangen. I tverrplatene mellom de tre sylindrene som har felles avgassturbin og blåser, eidet store åpninger mellom luftkassene.
         Geidplanene (på baksiden av motoren) er boltet fast mellom stativene. På hvert geidplan er det 4 geidlister, de to midtre listene har styrespor på begge sider av den delen som ligger av mot geidplan et, de to ytterste er vanlige geidlister. Med det blir det et bredt geidplan for hovedkrysset i midten og et smalere geidplan på hver side for krysshodene til toppstempelet (utstøtssleiden).
         Sylinder foringens nedre del med spyleporter går ned i luft kassen. Litt ovenfor spyleportene har foringen en svær flens som er boltet fast på den før nevnte topp-platen på luftkassen. Ved forbrenningsrommet (mellom stemplene i innerstilling) har foringen 4 løp (i ca. 40° på hver side av tverrskips senterlinje), 2 diametralt motsatt for brennstoff ventilene, 1 for starteventil og 1 for sikkerhetsventil og indikatorkran. Under utstøtsportene har foringen en flens, og med pakning om den går en sylindrisk kjølekappe ned til en flens (eller en hals) over flensen mot spyleluftkassen. — Utstøtsbeltet (med kjølerom) er boltet fast på toppen av sylinderforingen, og beltet går ned omkring den nevnte flensen under utstøtsportene. Ovenfor disse fortsetter foringen som (ukjølet) styring for toppstempelet.
         Bunnstempelet er forbundet med stempelstang til krysshode og videre med vanlig gaffelformet veivstang til veiva.
         Toppstempelet er festet til et firkantet toppstykke (åk), og fra dette går det på hver side av sylinderen to stenger ned til et krysshode med geidesko. Hvert av disse krysshodene er forbundet med eksenterstang til eksenterskive, På den største typen (som er vist her) er eksenterskivens diameter 1.200 mm, bredden ca. 200 mm^.en på hver side av veiv armene, og støpt i ett med disse (helbygde aksler). For å få tidligere åpning og tidligere stengning av utstøtsportene under forovergang er eksentersentrene stilt 6,5° fram i forhold til veivsentrene.
         Spyleportene blir åpnet av hovedstempelet ca. 35,5° før og stengt ca. 35,5° etter at veiva er i bunn dødsenter. Utstøtsportene blir åpnet av toppstempelet ca. 66,5° før og stengt ca. 53,5° etter at veiva er i bunn dødsenter. — Under forovergang blir dermed utstøtsportene åpnet 66,5 - 35,5 = 31° før spyleportene, og stengt 53,5 - 35,5 = 18° etter at spyleportene er stengt. — Under forovergang bli det derfor forholdsvis  god tid for trykkfall før spyleportene åpnes, og det blir sterk innsnevring av utløpsareal og med det mindre tap av luft etter at spyleportene er stengt. Under akterovergarig blir det motsatt.

         Turbo-blåsere. På motorer av denne typen som er bygd 1955 blir utstøtsgassene ledet til gassturbiner som driver sentrifugal-blåsere. Det er to gassturbiner, en for de tre forre og en for de tre aktre sylindrene, hver koblet til sin blåser. Systemet er slik at en nytter det «puffet» en får idet utstøtsportene åpnes (puls-systemet). Dette krever at det blir tatt særlige hensyn til rekkefølgen av «puffene» (og dermed til tennfølgen) for at puffet fra en sylinder ikke skal virke uheldig på spylingen i en annen sylinder. — Gassturbiner med blåsere er plasert på baksiden av de sylindrene de virker for.
         Selv om turbinene får tilstrekkelig omdreiningstall til å gi nødvendig spyle- og ladetrykk ved start og nokså lavt omdreiningstall på motoren under forovergang, har en av hensyn til manøver (forbruk av spyleluft blir større under akterovergang) ansett det heldigst også å kunne drive blåserne med elektromotorer.
         På motorer bygd ved Harland & Wolff, Belfast, er elektromotorene koblet med automatisk kobling til akselen for gassturbin og blåser. Elektromotoren blir koblet inn før start; den blir automatisk koblet ut når utstøtsgassene gir turbin og blåser et bestemt omdreiningstall (1.800 omdr./min.) og automatisk koblet inn igjen hvis omdreiningstallet blir lavere. På motorer bygd ved Akers Mekaniske Verksted har en særskilte elektrisk drevne blåsere som kan settes i gang under manøver eller ved havari på turbo-blåserne.

Kilde: Amund Karners bok “Lærebok om Skipsmotorer” (1934 4.utgave 1956)