Aac603193801

B&W enkeltvirkende, 2-takt, trunk (1938)

 

        Fra 1933 ble det ved Burmeister & Wain og deres lisensinnehavere bygget enkeltvirkende 2-takt trunkmotorer med utstøtssleide med tverrsnittsareal og slaglengde ca 1/3 av areal og slag for stempelet. Det ble ikke bygget så mange motorer av denne typen til den norske handelsflåte.
        I 1938 kom en ny modell som ble temmelig forskjellig fra den foregående. Utstøtssleiden ble erstattet med en utstøtsventil sentralt i topplokket. Det er slik man kjenner motoren i dag. Ventilen styres av kamakselen som ligger i høyde med underkanten av sylinderforingen. Kammene virker mot ruller som virker mot lange støtsstenger som avgir trykket til en vippearmen som er festet på et stativ festet til topplokket. Det er kun en utstøtsventil per sylinder. Denne styres via kammen for denne sylinder.
        Brennoljepumpene, som driver to brennoljeventiler per sylinder, blir drevet via den samme kamaksel som driver utstøtsventilen. Kammene som driver brennoljepumpene sitter på en hylse som er uavhengig av kammen for utstøtsventilen. Ved omstyring av motoren blir hylsen for brennoljekammene holdt stille, og blir dreid 120 grader. Kammen for utstøtsventil beholder sin posisjon.

        I lokket sitter det også en luftstyrt startventil, en sikkerhetsventil, samt indikatorkran.        Spyleluften blir levert av to roterende blåsere, drevet av motoren via tannhjulsutveksling fra veivakselen. En bruker fjærende kobling for å unngå støt mellom tennene. På inntakssiden er et spjeld som blir stilt om under reversering av motoren. Dette foregår automatisk ved stenger fra en hylse (mutter) på kamakselen.        Stempeler. På den motoren som er vist her (bygd i 1938), er den øvre delen av stempelet festet til underdelen med bolter, men på noen av de motorene som er bygd samme år, har en stempler hvor overdelen er gjenget direkte ned i underdelen
        Figuren viser snitt gjennom et trunkstempel. Stempeloverdelen (av spesialstål) er gjenget direkte inn i stempelunder-delen (perlit-jern). Stempelringene er satt inn i vanlige spor i underdelen. Nederst i den er 4 skrape-ringer. De blir trykt ut mot sylinderforingen av flatfjærer som virker mot korte, sylindriske styrestifter.
        Stempelpinnen (krysspinnen). Her er det to hensyn å ta. Bæreflaten for lageret bør være så stor som mulig, men pinnens diameter er be­grenset av hensyn til hullet i stempelet. Derfor er det satt en stor, sylindrisk foring utenpå stempelpinnen. I denne foringen har hullet for stempelpinnen sin senterlinje høyere enn foringes senterlinje. På undersiden

av pinnen er det en gjennomgående bolt, som låser foringen.

 

        Den stempeltypen som er vist på figuren, er forskjellig fra den typen som ble bygd tidligere. Der er stempeloverdelen (av spesialstål) boltet fast til underdelen. I overdelen er det 4 stempelringer. Da materialet er mindre skikket som bæreflate for ringene, er det satt inn sliteringer av perlitjern. De blir dreidd hele, kuttet i to deler og diktet eller valset fast i spor som er dreid inn i stempelet.

 

Kilde: Amund Karner ”Lærebok om skips motorer” 1934 (fjerde utgave 1956).